Hva gjør man når en attraksjon er for skrøpelig til å takle alle de museumsgjestene som ønsker å se den? Dette er utfordringen for Roald Amundsens hjem syd for Oslo. Løsningen ble en full digitalisering av huset og et internasjonalt nettverkssamarbeid.
Vakkert ligger det gamle sveitserhuset helt nede ved fjorden. Bak stiger en bratt, skogkledd ås, med noen bolighus og hytter her og der. Vi er ved Bunnefjorden – en fjordarm av Oslofjorden som strekker seg sydover fra hovedstaden. Her fant polfareren Roald Amundsen sitt hjem i 1908, og her lukket han døren for siste gang 20 år senere, da han reiste med sin franske besetning i flybåten Latham 47 for å søke etter luftskipet Italia som hadde styrtet i Arktis. Hverken Amundsen eller besetningen på fem kom noensinne hjem igjen.
Men huset ble stående, som en kenotaf over verdens fremste polfarer, med alle hans personlige eiendeler. Allerede i 1934 ble dette hjemmet gjort til et museum, og siden har det vært åpent for publikumsbesøk hver sommer. Eiendommen eies av den norske staten, og museumssammenslutningen Museene i Akershus (MiA) forvalter stedet som museum.
En fiksert tidskapsel
Det som er så spesielt med slike museumshjem er at de ikke er kuratert av oss som forvalter dem. Bygningen og inventaret er nærmest uendret siden Roald Amundsen forsvant i 1928. Tapeter, tepper, portierer, bilder og møbler er uforandret. I tillegg er alle de unike gjenstandene fra livet hans – de tingene han selv valgte å ta vare på og de historiene og minnene han ville omgi seg med. Det er med andre ord en utstilling kuratert av Roald Amundsen selv.
Den følelsen av autentisitet som følger av dette, er noe av kjerneverdien i museumshjemmet. Det er denne følelsen publikum oppsøker og det er dette hjemmet, slik han etterlot det, vi anvender som en del av fortolkningsrammen når vi forsker på mannen og bedriftene hans.
Dermed er det en fiksert utstilling, der vi hverken kan fjerne eller endre på ting. Gjenstandene kan ikke magasineres for bedre bevaring og bygningen kan ikke endres for bedre tilretteleggelse for publikum.
Sårbart og utilgjengelig
Huset er ikke egnet som museum og tåler ikke for mange besøkende. Maksimalt ti gjester får komme inn av gangen og publikum må forholde seg til sperrebånd og avstengte områder. Trappen er bratt, dørene smale og ingen steder er det lov å sitte ned. Samtidig er selve beliggenheten ganske utilgjengelig. Større turistbusser klarer ikke kjøre den svingete veien ned skråningen og det finnes ikke kollektivtilbud i den naturlige åpningstiden. Likevel er det en økende oppmerksomhet og interesse rundt Roald Amundsen og hjemmet hans, og det er et stort behov for å gjøre historiene, samlingen og huset mer tilgjengelig.
Veien til et virtuelt hjem
Den digitale gjengivelsen av interiørene er så god, at det det kan være vanskelig å skille virkelighet fra virtuell virkelighet. Til venstre vises et fotografi av Amundsens kontor. Til høyre ser man et skjermbilde fra 3D-modellen. Illustrasjon: Glitch Studios AS.
Med dette for øyet startet Museene i Akershus i 2017 en satsning for å gjøre Roald Amundsens hjem tilgjengelig digitalt. Gjennom søknader til flere fond fikk man i 2018 midler til første del av satsningen. Siden har det lykkes å skaffe flere midler slik at den totale summen av egen innsats og ekstern støtte nå utgjør om lag fem millioner norske kroner.
Allerede fra begynnelsen valgte man en struktur der alt digitalt innhold skulle knyttes sammen i en nettside. I samarbeid med Glitch Studios AS startet så skanning av interiører, utvalgte gjenstander og selve bygningen. For å skape en nøyaktig og detaljrik digital framstilling ble fotogrammetri valgt som skannemetode. I over et år hørtes lyden av kamerautløsere og fokusinnstillinger rundt omkring i huset. Droner skannet utsiden og gjenstander ble flyttet inn i et midlertidig fotogrammetristudio som var etablert i nabohuset.
Det skannede materialet ble 3D-modellert og renset for feil og den omstendelige prosessen med å lage en helhetlig VR-opplevelse startet (VR anvendes her om Virtual Reality). Økonomien i prosjektet krevde at man måtte velge mellom en tilrettelagt digital omvisning gjennom huset med dynamiske fortellergrep eller full bevegelsesfrihet, men med en mer passiv formidling. Valget falt på det siste, da dette ga større potensial for videre utvikling. Gjenstander og punkter i huset ble tillagt formidling gjennom tekst, lyd, bilder eller historisk film, som publikum selv kunne utforske. VR-opplevelsen ble lansert 14. desember 2020.
Nettsiden knytter det hele sammen
3D-modellene av gjenstander og interiører ble også publisert på nettsiden og i Sketchfab. Dette arbeidet videreføres nå også med gjenstander som ikke tilhører Roald Amundsens hjem. Gjennom et stadig større nettverk av polarinstitusjoner og private samlinger får vi noen ganger mulighet til å skanne og publisere objekter som stammer fra Amundsens liv eller ekspedisjoner, men som ikke er tilgjengelig for allmennheten.
Parallelt har vi hele tiden jobbet iherdig med nettsiden. Denne er ikke bare en inngangsport til de digitale ressursene, men også et oppslagsverk i Amundsens liv og ekspedisjoner. Nettsiden tar mål av seg å være en oppdatert kilde til all forskning og formidling på området, og er bindeleddet for en lang rekke institusjoner med samlinger og materiale relevant for forskning på Roald Amundsen.
Mange plattformer med formidling
Digitaliseringen av Roald Amundsens hjem har ledet til at vi i dag har flere plattformer for formidling og publikumstilbud. Når publikum oppsøker Svartskog en av de 305 dagene i året når huset er lukket og låst kan de utforske Roald Amundsens hjem med mobilappen. Gjennom appen kan man studere gjenstander og interiører i AR (Augmented Reality) og oppleve historien på stedet. Nettsiden gir oss muligheten til å fortelle historiene og vise samlingene – ikke bare de tingene som står på plass i huset, men også alt det som finnes i magasin og kilder fra et stort nettverk av andre institusjoner. VR-opplevelsen tillater hvem som helst, når som helst å vandre fritt i Roald Amundsens hjem. De kan gå bak sperrebåndene og se og få opplysninger om alle de unike gjenstandene som finnes der. Det digitale innholdet tar vi også med oss ut til publikum på foredrag og skolebesøk. I skoletilbudet De siste stedene på jorda får elevene blant annet utforske 3D-gjenstander i AR ved bruk av ipad’er, og vi kan anvende 3D-modeller og annet innhold i digitale foredrag ut i hele verden.
Veien videre – Roald Amundsen som guide
Amundsen-avatar! I samarbeid med Alexander Beim i LotusArt er Roald Amundsens skikkelse gjenskapt digitalt. Amundsen-avataren skal møte publikum på våre digitale flater og bidra til å levendegjøre historien og ekspedisjonene. Illustrasjon: LotusArt.
Som i vår virkelige verden-formidling, ønsker vi også å engasjere og involvere publikum som møter oss på digitale arenaer. I videreutvikling av den digitale satsningen vår jobbes det nå med å lage en virtuell guide i skikkelse av Roald Amundsen selv. Gjennom studier av utallige fotografier, garderoben hans og de fysiske mål, positur og proporsjoner har vi fått framstilt en naturtro ’Amundsen-avatar’. Neste trinn er å blåse liv i avataren og la han ta oppgaven som autonom guide det digitale materialet. ’Amundsen’ skal kunne ta deg med på ekspedisjoner i isødet eller svare på spørsmål og hjelpe deg til det materialet du søker. I tillegg er målet at vi, som til daglig guider i Roald Amundsens hjem, kan ikle oss Amundsens skikkelse og vise publikum fra hele verden rundt i det virtuelle Amundsens hjem. I slike VR-omvisninger vil de besøkende kunne kommunisere direkte med guiden som framstår som Amundsen, og de vil aktivt være med på å oppdage polfarerens liv og historie.
Det digitale materialet tilgjengeliggjør Roald Amundsens hjem for langt flere mennesker enn de som har mulighet til å besøke stedet, men vi ser også at dette materialet øker bevisstheten og interessen rundt Roald Amundsens hjem, og stadig flere, tross tilgangen på en virtuell Amundsen-verden, ønsker å besøke det gamle huset nede ved fjorden.
Jonas Nordby er førstekonservator på MiA – Museene i Akershus.
Opslag fra bladet. Layout: Bjørn Ortmann.
Artiklen er bragt i Magasinet MUSEUM nr. 1, 2023.
FAKTA
Roald Amundsen (1872–1928) regnes som en av historiens fremste polfarere. I alt deltok han på seks større ekspedisjoner i Arktis og Antarktis, hvorav gjennomseilingen av Nordvestpassasjen (1903–06), erobringen av Sydpolen (1911) og overflyvningen av Nordpolen med luftskipet Norge (1926) er blant hans største bedrifter.
Huset på Svartskog, syd for Oslo, var Roald Amundsens hjem i de 20 siste årene av livet. Han kalte huset for Uranienborg, trolig inspirert av Tycho Brahes observatorium på øya Hven i Øresund.
Nettsiden amundsen.mia.no fungerer som en hub for alle ressursene om Roald Amundsen.
VR-opplevelsen av Roald Amundsens hjem ligger gratis tilgjengelig på spillplattformen Steam.
3D-modellene av gjenstander og interiører er tilgjengelige på nettsiden Sketchfab og kan også utforskes i AR.
Mobilappen Roald Amundsens hjem fungerer som guide på området når huset er stengt for publikum.
Kilde: Anders Bache “Roald Amundsens hjem digitalt”, Follominne: Årbok for Follo historielag 2021 (nr. 59), side 166–169.
Roald Amundsens hjem består av flere bygninger. På bryggen ligger badehuset og bak kastanjetreet er det flere uthus og et ishus. Et lite lysthus finnes ved innkjørselen og ovenfor denne ligger vaktboligen. Vaktboligen er et bolighus fra 1939 som i dag benyttes til utstilling og publikumsfasiliteter. Foto: Jonas Nordby, MiA – Museene i Akershus.
